Fra antikken og frem til midten av 1700-tallet var bokbinderfaget ett fag. Myndighetene og det private hadde i større og større grad behov for protokoller og dette resulterte i at faget delte seg. Man fikk spesialisering av innbinding av protokoller og litteratur.
På 1300-tallet og frem til trykkerkunsten ble skikkelig utviklet hadde man også egne verksteder for marmorering, datidens store dekorasjonskunst. Bokbinderfaget som håndverk eksistert fram til midten av 1960-tallet. Da ble det mer og mer maskinene som overtok. I dag er det kun et lite antall håndbokbinderier igjen i landet.